Folkelige perspektiver på første verdenskrig

Hvilken betydning fikk revolusjonen i Paris for Europas revolusjonære? I aktivitetskortet Industrialisering & krig inviteres elevene til å bli kjent med folkelige bevegelser i Europa, som fredsbevegelsen, arbeiderbevegelsen, kvinnebevegelsen og deler av kulturlivet. Disse folkebevegelsene hadde andre interesser enn autoritære og udemokratiske myndigheter som styrte de europeiske landene i begynnelsen av 1900-tallet. Og mens myndighetene forberedte seg til storkrig, ulmet det i folkedypet over hele kontinentet.

Nyhetsartikkel: En dag i revolusjonens gater 

Legg gjerne opp til arbeid med oppgave 1.14. Her skal elevene arbeide i par med en av de fire revolusjonene (Paris 1871, St. Petersburg 1905 eller St. Petersburg 1917) som preget Europas utvikling. De skal lage en nyhetsartikkel og presentere den for klassen.  

Oppgaven kan eventuelt gjøres i forbindelse med oppgave 2.12 og oppgave 2.13, som du finner i oversikten under. 

Lyddrama: Et gryende opprør 

Legg gjerne opp til å lytte til og arbeide med lyddramaet Et gryende opprør. Her møter elevene en tysk familie under første verdenskrig. Moren er en del av den lokale arbeiderbevegelsen, inspirert av revolusjonen i Russland. Faren er forfatter og dissident, og sønnen er sendt i krigen, til Afrika, fôret på krigspropaganda. 

Lyddramaet inntar både arbeider-, freds- og panafrikanske perspektiver på krigen, og linjene trekkes tilbake til den industrielle revolusjonen. Slik får elevene innsikt i den folkelige motstanden mot krigen.